Share This Article:

From Committee to Controversy: An Actor-Network Analysis of the Re-Organization of the Norwegian CHM

Abstract Full-Text HTML Download Download as PDF (Size:185KB) PP. 142-148
DOI: 10.4236/aa.2013.33019    3,205 Downloads   5,250 Views  

ABSTRACT

Starting in 1986 and ending in 2001, the Norwegian cultural heritage management (CHM) underwent a re-organization. Following the revised Heritage Act of 1978 the protective devise needed revision. The 19 County Councils received increased authority after the Act in 1990, while the five archaeological government museums decreased their authority, and were set to focus solely on traditional cultural historic research. The restructuring changed the expert knowledge systems (i.e. institutionalized scientific knowledge) integrated in the CHM, and the process was met with suspicion in the academic community. By conducting a close reading of two central governance policy documents from the 1980’s, the re-organization is analyzed in accordance with the methodology of ANT. It is argued that as the re-organization can be considered a success with respect to its political goals, it was nonetheless also a destructive event. The relational effects of the re-organization are then analyzed in relation to Bruno Latour’s theory of political ecology. Here it is argued that the democratizing and distributional effects on the involved sciences (i.e. archaeology) can be read as an “ecologizing” event, and eventually, that the academic controversy is further proof of this. In the end, the author argues for the potential of CHM studies to enrich the larger discourse on modernity and the political practice of modernizing.

Conflicts of Interest

The authors declare no conflicts of interest.

Cite this paper

Nielsen, S. (2013). From Committee to Controversy: An Actor-Network Analysis of the Re-Organization of the Norwegian CHM. Advances in Anthropology, 3, 142-148. doi: 10.4236/aa.2013.33019.

References

[1] Asdal, K. (2003). The problematic nature of nature: The post-construc tivist challenge to environmental history. History and Theory, 42, 60 74.
[2] Asdal, K. (2008a). Enacting things through numbers: Taking nature into accounting. Geoforum, 39, 123-132. doi:10.1016/j.geoforum.2006.11.004
[3] Asdal, K. (2008b). A lese tekst og milohistorie. Fortid, 4, 37-40.
[4] Asdal, K. (2011a). On politics and the little tools of democracy: A down-to-earth approach. Distinktion: Scandinavian Journal of Social Teory, 9, 37-41.
[5] Asdal, K. (2011b). Politikkens natur-naturens politikk. Oslo: Universitetsforlaget.
[6] Baldersheim, H., & Rose, L. E. (2005). Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver pa lokal politikk og organisering, Fagbokforlaget.
[7] Benum, E. (1998). Norges historie bind 12 K.. Oslo: Aschehougs.
[8] Boaz, J. (1998). Forskning og forvaltning: En diskusjon om forvaltningens fremtid. Primitive Tider, 1.
[9] Bradley, R. (2006). Bridging the two cultures. Commercial archaeology and the study of Prehistoric Britain. Antiquaries Journal, 86, 1-13.
[10] Brattli, T. (2006). Fortid og forvaltning. En analyse av norsk kulturminneforvaltning i perioden 1990-2005, med hovedvekt pa arkeologisk forhold. Trondheim: NTNU.
[11] Callon, M. (2001). Elementer til en oversettelsessosiologi. In I. Moser (Ed.), Teknovitenskapelige kulturer. Oslo: Spartacus.
[12] Christensen, A. L. (2011). Kunsten a bevare. Om kulturminnevern og fortidsinteresse i Norge. Pax Forlag.
[13] Foucault, M. (2002). Forelesninger om Regjering og Styringskunst. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
[14] Furre, B. (1999). Norsk historie 1914-2000, Oslo: Det Norske Samlaget.
[15] Glorstad, H., & Kallhovd, K. (2011). Rescue archaeology initiated by research—A contradiction in terms? In G. Blancquaert et al. (Eds.), Understanding the past: A matter of surface-area (pp. 113-127). Archaeo Press.
[16] Hegardt, T. (1984). Romantikk og fortidsvern. Historien om de forste friluftsmuseene i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.
[17] Hernes, G. (2007). Med pa laget. Om New Public Management og sosial kapital i den norske modellen. Fafo-Rapport 2007:09.
[18] Hygen, A. S. (1996). Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk og metodisk tilnoerm til planlegging og praksis i kulturminnevernet. Oslo: NIKU Temahefte 1.
[19] Keller, C. (1999). Forskning og forvaltning. Primitive Tider.
[20] Keller, C. (2006). 80-arenes arkeologi—Fra Norsk Love til Fransk Puddel. Nikolay, 100, 17-23.
[21] Lange, E. (1997). Norges historie bind 11. Oslo: Aschehougs.
[22] Latour, B. (1988). The pasteurization of France. Harvard: Harvard University Press.
[23] Latour, B. (1993). We have never been modern. Harvard: Harvard University Press.
[24] Latour, B. (1998). To modernize or to ecologize? That’s the question. In N. Castree, & B. Willems-Braun, (Eds). Remaking reality: Nature at the millenium (pp. 221-242). London and New York: Routledge.
[25] Latour, B. (2004). Politics of nature. How to bring the sciences into democracy. Harvard: Harvard University Press.
[26] Latour, B. (2005). Re-assembling the social. An introduction to actor-network-theory. Oxford: Oxford University Press.
[27] Liden, H. E. (1992). Fra antikvitet til kulturminne. Trekk fra kulturminnevernets historie i norge. Universitetsforlaget.
[28] Marstein, N. (1991). Presentasjon av FOK-programmet. In Bygningshi storie og bygningsvern. Rapport fra seminar 14-16-mars 1990, Solstrand Fjord Hotel. NAVF.
[29] MOTE (1986). St.meld. Nr. 39 (1986-87) Bygnings og fornminnevernet Miljoverndepartementet, ed., Oslo.
[30] MOTE (1989). T6/89. Delegasjon. Nye forskrifter til kulturminneloven om faglig ansvarfordeling mv. delegasjon, Oslo: Miljoverndepartementet.
[31] MOTE (1993). T-951. Organisering av forsknings-og utredningsvirksomheten innen kulturminnevernet. Rapport utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe, Oslo.
[32] Myklebust, D. (2002). Kulturminnevernets begrunnelse—En pest eller rett og slett en plage. NIKU Tema 5. Oslo.
[33] Nielsen, S. V. (2011). Fra komité til kontrovers. Kritiske passasjer fra omorganiseringen av norsk kulturminneforvaltning. NTNU.
[34] NOU (1977). Offentlig kulturvern pa fylkesniva. Miljoverndepartementet.
[35] NOU (1982). Kulturminnevernet. Organisasjonssporsmal innenfor kulturminnevernet i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.
[36] NOU (2002). Fortid former fremtid. Oslo: Universitetsforlaget.
[37] ogard, M. (2003). Is local democracy under pressure from new public management? In H. Baldersheim, & J. P. Daloz (Eds.), Political leadership in a global age: The experiences of France and Norway. Ashgate. Pettersen, K. B. (2009). Norske Organisasjoner og Stortinget. Lobbyvirksomhet og apne horinger, Oslo: Masteroppgave ved Institutt for Statsvitenskap.
[38] Riksrevisjonen (2005). Dokument 3:11 (2004-2005). Riksrevisjonens undersokelse av omorganiseringer som forvaltningspolitisk virkemiddel, Oslo.
[39] Shapin, S., & Schaffer, S. (1985). Leviathan and the air-pump. Hobbes, boyle and the experimental life. Princeton.
[40] Shetelig, H. (1944). Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1844-1944. Viking. Tidsskrift for norron arkeologi. Bind, 7, 7-14.
[41] Svardal, G. (1992). Stortinget, regjeringen og statsadministrasjonen. In T. Christensen, & M. Egeberg (Eds.), Forvaltningskunnskap. Forvaltning i samfunnet: Tano.
[42] Troim, I. (1992). Arkeologisk forskning og det lovregulerte fornminnevernet. En studie av fornminnevernets utvikling i perioden 1905-1978, Universitetet i Oslo.
[43] Trygstad, S. C. (2004). Fra rettighet til nytte? Det kommunale bedriftsdemokratiet moter New Public Management, Dr. polit-avhandling. Institutt for sosiologi og statsvitenskap. NTNU.

  
comments powered by Disqus

Copyright © 2019 by authors and Scientific Research Publishing Inc.

Creative Commons License

This work and the related PDF file are licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.